iPhone 6



På fredag kom min iPhone 6 i posten, og lær armbåndet til min Daniel Wellington klokke. 




Jul og nyttår



Julen tilbrakte jeg med familien til Anders. Nyttårsaften tilbrakte vi hjemme med litt fyrverkeri.

Favorittgaven var en nescafe kaffemaskin som jeg fikk av Anders, men jeg kjøpte også en liten nyttårsgave til meg selv. Nå venter jeg på å få min iPhone 6, siden de er utsolgt og må forhåndsbestilles.



Nordby



Det er slik at vi sjeldent planlegger Sverigeturene våre på forhånd, og dermed ble det harrytur til Nordby med Anders og Sander, dagen før nyttårsaften. Vi er nå ungdom som ikke er helt økonomisk stabile, så vi kaster oss over det som er gratis, som Fjordlines ferje til Strömstad. Det gjelder da selvfølgelig for Fjordline medlemmer, men haken med denne ferjen er (jeg kan ikke si det på en finere måte) at den går drittidlig. Etter å ha bestilt billettene oppdaget vi en «innsjekking senest» som var ca. 45 minutter før avgang. Etter vår beregning måtte vi dra rundt klokken fem om morgen. Jeg la meg klokken 17.00 dagen før og sov til jeg ikke klarte lenger, som var to timer. Jeg ba Anders utallige ganger om å legge seg siden han skulle være sjåføren, men det kom ikke på tale. Så døgnet vi, på en måte... fordi Anders sovnet 25 minutter før vi måtte dra.


Vi dro avgårde, plukket opp Sander og kjørte videre til Sandefjord. Vi ankom Fjordlines havn minutter før innsjekkingsfristen. Skrankene var stengt og det var heller ingen båt å se. Det var bare oss og at par andre biler. En god stund etter innsjekkingsfristen åpnet skrankene og ferjen kom til syne. Vi ble enige om at vi kom til å blåse i innsjekkingsfristen neste gang. Etter å ha ventet på havnen i nesten en time kom vi oss endelig ombord. Jeg skal innrømme at det var en veldig fin båt, mye finere en Colorline og det var jeg ikke alene om. Det ble bestemt at det blir Fjordline videre fremover.


Det var så få personer på båten at den øverste etasjen var helt tom. Sander og Anders duppet av på sofaene imens jeg kjempet imot min sjøsyke, men det kom positive ting ut av denne turen. Jeg gjorde et kjempe kupp i taxfree-butikken. Nå hadde jeg gnålt om en Daniel Wellington klokke i nesten ett år. De koster vanligvis mellom 1400 - 1500 kr, som kun er en fjern drøm for en ung fattiglus som meg. De hadde klokken på båten og prisen som stod ved siden av klokken var 599 kr. Jeg var helt overbevist over at det var prisen på armbåndet til klokken. Jeg fant en Dansk butikkmedarbeider som forklarte meg tre ganger at det var prisen på både klokken og armbåndet. Jeg tror jeg fikk skyhøy puls. Da ble det klokke likevel og jeg sparte rundt 800 kr.


Vi ankom selvfølgelig Nordby før butikkene hadde åpnet, men det var heldigvis ikke mer enn 15 minutter før. Jeg hadde allerede kjøpt klokken jeg ville ha og var stort sett nøyd med handelen. Derfor kjøpte jeg egentlig ikke noe annet enn en lyspære og litt godteri. Anders slo oss alle, han kjøpte ikke noe annet en enn jumbopakke med toalettpapir. Det ble egentlig helt meningsløst. Halvveis på veien hjem innså Anders at han hadde glemt å kjøpe det han alltid kjøper, cornflakes med sjokoladefyll. Dermed ble det en trøtt og grinete sjåfør. På vei hjem stoppet vi innom et av Norges største kjøpesenter, Sandvika senteret. Vi ble ikke der så lenge og jeg gikk ikke særlig mye rundt i frykt om å aldri finne veien ut av senteret igjen. Det var overbefolket med soss som byttet julegavene sine.


Det føltes ut som vi brukte en hel dag bare på å komme oss hjem. Det var rett i seng da vi endelig kom oss hjem.





Han sover på båten.













  • OM MEG


    Jeg er 21 år og kommer fra Porsgrunn. Jeg bruker denne bloggen relativt lite nå, mest som en dagbok for meg selv.


    MENY


  • hits