Ingenting



Jeg leste Rødhette av Unni Lindell, ikke så lenge siden. Boken var ikke så værst. Jeg likte den. Nå leser jeg Den digitale festning av Dan Brown. Akkurat nå består hele livet mitt av å serier på netflix/lese/gå turer i 3 timer eller hobbyene mine, tegne/male/foto. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har virkelig ikke lyst til å møte mennesker. Jeg blir irritert og agressiv når noen prøver å snakke til meg.









And the mountains echoed



Jeg har vært litt stille angående bøker i det siste. Men jeg har ikke sluttet å lese. Jeg har siden sist gang lest Anne Franks Dagbok, Lille Eyolf, Da Vinci Koden, Kapellet (Gammel ganske ukjent bok av Åsta Holth), Piga (Åsta Holths selvbiografi) og Og Fjellene gav gjenlyd som den heter på Norsk.

Da jeg var i bokhandelen hadde de bare And The Mountains Echoed på Engelsk som ikke er noe problem for meg så jeg leste den på Engelsk. Jeg må si at Khaled Hosseini er virkelig noe for seg selv. Denne boken fanget meg helt fra side 1. Vanligvis må jeg lese meg en god del inn i historiene. Historien er ganske innviklet denne gangen og jeg skjønner helt ærlig ikke hvordan han selv har klart og holde styr på alt sammen. Det er utrolig mange forskjellige karaktererer på så utrolig mange forskjellige steder men alt henger sammen. Det er også noe med alle detaljene han klarer å få med i boken som gjør at det nesten er vansklig og tro at bøkene hans er fiksjon. Jeg anbefaler den virkelig.

Nå leser jeg Indias Datter.



Inferno og Tusen Strålende Soler



Jeg leste Inferno den nye boken til Dan Brown en uke siden og nå har jeg akkurat blitt ferdig med Tusen Strålende Soler av Khaled Hosseini. Jeg startet også på Den store Gatsby men jeg syntes boken virket utrolig kjedelig så jeg la den bort.

Inferno var ikke så veldig bra til Dan Brown å være. Det jeg mener er at jeg synes alle bøkene hans er bra men av Langdon serien så er Inferno den jeg liker minst. Alle som har lest en av bøkene om Robert Langdon vet at Dan Brown liker å vise frem sin kunnskap om historie og spesielt kunsthistorie. Han setter også ganske mye fokus på arkitektur, men denne gangen synes jeg at to tredeler av boken kun er beskriving av arkitektur eller historie som ikke blir relevant senere i boken. Det er bare veldig detaljerte beskrivelser over hvor karakterene befinner seg. Det synes jeg er unødvendig fordi det er kjedelig og lese et helt kapittel om hvordan et rom ser ut. Det forklarer også kanskje hvorfor boken er på litt under 500 sider.

En ting jeg likte veldig godt ved denne boken er at Dan Brown klarte virkelig å surre historien godt inn. Alt du har lest viser seg og være helt annerledes mot slutten av boken. Veldig Agatha Christie aktig stil hvor man nesten er overbevist om at en person er moderen men det viser seg å være en helt annen karakter. Så som sagt det er boken jeg likte minst men den var slettes ikke dårlig.

 

Tusen Strålende Soler er nå en av mine nye favorittbøker. Jeg kan ikke sette ord på hva som får meg til å like den så godt. Den er fiksjon men den virker veldig overbevisende. Her om dagen var jeg ute og tenkte "når jeg kommer hjem må jeg se ferdig filmen" denne historien ble så levende inni hodet mitt at jeg i et øyeblikk glemte at det var en bok jeg leste. Hovedkarakterene er to kvinner, forfatteren har klart å skrive veldig realistisk fra en kvinnes synspunkt. Han har rett og slett klart å tenke som en kvinne. Det er skremmende hvordan jeg kjenner meg igjen i tankegangen til karakterene eller ser at jeg hadde følt det samme eller reagert på samme måte som kvinnene i boken gjør til de ulike situasjonene de opplever.

Nå har jeg startet å lese Anne Franks Dagbok.



En Gatekatt Ved Navn Bob



Da har jeg lest ferdig En Gatekatt Ved Navn Bob og vil dele min mening om den. Jeg klagde litt på den i innlegget mitt fra i går men etter å ha lest ferdig slutten og reflektert litt på hele historien er den ikke så ille. Jeg satte kanskje litt for høyt krav med tanke på at boken ikke er fiksjon og handler om et ekte liv. Det jeg er mest misfornøyd med er oversettelsen av boken. Det er noe med oversettelsen som har plaget meg heletiden, som om boken er ment for å være muntlig. Det er trist når oversettelsen påvirker leseopplevelsen av boken på en negativ måte men jeg regner med ikke alle vil føle det på samme måten når de leser denne boken.

Historien er enkel men dynamisk den går fremover og bygger seg opp. Jeg tror ingen vil ha problemer med å forstå boken. Det er kanskje derfor så mange liker den. Boken har flere spenningspunkter og gir innblikk i et liv som sannsynligvis er ganske annerledes en leserens. Forfatteren har vært dop misbruker og uteligger, I denne boken får man vite det meste om hvordan et gateliv er. Man får vite hva slags ulike holdninger folk har mot tiggere og hvor fordomsfulle enkelte mennesker kan være. Det er en flott bok som er koselig å lese med tanke på at den handler om et ganske tragisk liv.



Skrivetalent



I dag var planen at jeg skulle være hjemme og slappe av men så ringte Pappa. Lillesøsteren min hadde lyst til at jeg skulle være med dem å kjøpe is. Vi kjøpte is på et lite sted som het Perry Bar i Skien. Etterpå dro vi til lekeplassen utenfor Herkules fordi søsteren min hadde fryktelig lyst til å dra dit. Det startet med at søsteren min og jeg lekte sisten der men så ble andre fremmede unger med. Jeg tror at jeg løpte mer rundt der enn det jeg gjør når jeg jogger.

Skrivetalent

Nå forbyr jeg meg selv fra å kjøpe flere bøker. Jeg har alt for mange jeg ikke har lest enda eller holder på å lese. Jeg er nesten ferdig med En Gatekatt Ved Navn Bob. Jeg synes den er oversatt helt grusomt. Jeg finner et eller annet som irriterer meg på nesten hver eneste side. Jeg tror jeg faktisk kommer til lese den på Engelsk før eller senere fordi akkurat nå skjønner jeg ikke hva som er den store greia med denne boken. Det er klart at det er en flott at livet til James Bowen har blitt bedre på grunn av katten men ellers er det ikke så mye interessant i denne boken. Nå kan jeg ikke uttale meg for mye på hvordan den er skrevet ettersom at den er oversatt men hvis den er ganske lik på Engelsk så er den kjedelig skrevet og alt for gjentagende.

Bøker er som å høre på noen fortelle noe. Se for deg at du har 2 venner som har opplevd det samme og det var f. eks noe komisk. Du har den ene vennen som er veldig inn i det den forteller og har et perfekt valg av ord og uttrykk. Når denne vennen forteller ser du det så godt for deg at det er som å være der selv. Forellingen blir også hysterisk morsom. Så har du den andre vennen som bruker alt for lang tid på å komme til poenget og heletiden må stoppe å tenke seg om. Plutselig kommer denne vennen på at han har utelatt viktige detaljer som blir lagt til alt for sent i fortellingen. Det eneste du kan gjøre er å smile, nikke og si ja som om du følger med. Mens du halvveis får med deg hva vennen din forteller håper du på at hovedpoenget blir noe bedre. Når vennen er ferdig blir du bare nødt til å fake et lite smil og fnis. 

Akkurat sånn er noen bøker. Det er ikke fortellingene i bøkene men hvordan de er skrevet. Noen forfattere har det og andre ikke. Når jeg leser en bok vurderer jeg dette også. Ofte har det så mye å si at jeg kan godt synes en mer kjedelig historie er bedre bare fordi boken er skrevet bedre. Jeg opplever det samme med Love, Janis. Jeg føler at jeg har lest og lest i den, men jeg kom liksom aldri til slutten. Søsteren hennes har fått frem flotte detaljer som viser hvordan Janis var som menneske men søsteren eier ikke skrivetalent. Jeg orket ikke mer men nå som det har gått en stund siden jeg holdt på å lese den skal jeg bli ferdig med den i sommer.





Bøker



Jeg hadde sett på noen bøker i en periode og Håvard var kjempesnill og kjøpte tre bøker i gave til meg på 2 års jubileet vårt. En Gatekatt Ved Navn Bob var en av bøkene, som jeg nå skal jeg starte på.

I det siste har jeg lest finnskogtrilogien til Åsta Holth. Jeg har lånt en og en bok fra besteforeldrene mine. Dette er versjonene fra før de ble samlet opp til en trilogi. Vanligvis bruker jeg og lese en bok litt og litt så det tar en stund men Åstas bøker er så velskrevet at jeg stupte rett inn i historien. De er til og med på Nynorsk og antageligvis en dialekt fordi det er en ganske unik Norsk i denne boken eller så er det fordi bøkene er fra 50 - 60 tallet. Vanligvis blir jeg ikke så begeistret over bøker på Nynorsk men fy søren! Jeg fikk lyst til å pugge hvert ord i boken å begynne å snakke slik. I hvert fall så leste jeg bok nr.2 på 2 kvelder. Det er nesten trist at disse bøkene ikke har fått så stor popularitet eller har blitt oversatt til flere språk. Man merker at Åsta virkelig har gravd dypt i skogfinsk historie, politikk og generelt alt men samtidig laget en historie om familie forhold og kjærlighet. Eller hvordan en minoritet måtte stå sammen i Norge.

I dag var det Barnasdag i byen og jeg ble med Håvard og Bao ut. Det var ikke så artig likevel fordi karusellene var dyre. Vi gikk heller rundt i byen og tok oss en prat.







Lesehest



I det siste har jeg druknet i Dan Browns bok Det tapte symbol, den er bra. Jeg leste den hele natten ved et uhell. Nå venter jeg på at noen engelske fysikk bøker skal komme i posten og en biografi.





  • OM MEG


    Jeg er 21 år og kommer fra Porsgrunn. Jeg bruker denne bloggen relativt lite nå, mest som en dagbok for meg selv.


    MENY


  • hits